Stadig flere lærere varsler om et utdanninsgsystem preget av indoktrinering og akademisk forfall hvor kreativitet og utvikling uteblir.
Lærerinne Ellie Rubenstein kommer med knusende kritikk av et indoktrinerende og mekanisk skolessystem. Kravene til undervisningen har skiftet fra å fremme akademisk og personlig vekst til uniformert konformitet sier hun. I dette filmatiserte budskapet på internett takker hun for seg som lærer.
Vi ser den samme trenden i Norge. Lærere åpner opp for sine frustrasjoner når de pensjoneres eller slutter i jobben. Nylig presenterte Nrk – Ytring artikklen “Undring som drivkraft i skolen”. En kronikk som bevitner frustrasjon over et skolesystem med for lite fokus på kreativitet og undring. Avtroppende lektor Einar Oltedal kaller skolen en systematisk nedbryningsprosess i dagens form.
Eg starta optimistisk i haust i påbyggklassa, med å finne og å tette igjen hol i elevane si grunnleggjande forståing av matematikk. Men dessverre gjekk det ikkje mange veker før standardspørsmålet dukka opp: Får vi dette på prøva? Og etter første prøve: Kva karakter har dei andre fått. Og eg forstod at eg kjempa ein nyttelaus kamp mot systemet. Eit systematisk nedbrytingsarbeid som eg er pålagd.
Han påpeker hvordan politikere med Kristin Halvorsen i spissen benytter begereper som primært henspiller på samfunnsnytte i form av ferdigheter. Undring og kreativitet faller i skyggen i læringsmaskineriet.
Eller er det det? Resultatet av denne ideen, som har prega skolen i generasjonar, ser vi av innsats og motivasjon til elevane, den blir mindre og mindre. Skolen har blitt ein fabrikk der elevane skal lære «ferdigheter». Dette forferdelege ordet som politikarane, med Kristin Halvorsen i spissen, nyttar så ofte. Der er som om dei vil fortelle alle elevar: Tru aldri at forståing, undring og glede kan bli det viktigaste.
Forfatter Sir Ken Robinson stiller spørsmål vedrørende skolens rolle i ”Do schools kill creativity?” Robinson har skrevet flere bøker og artikler om læring, blant annet berører han temaet ADHD - en populær diagnose for barn med høyt energinivå. Det presenteres historier om hvordan suksessrike og kreative elever påklistres patologiske merkelapper og faller gjennom i det ordniære skolesystemet – mens de senere oppnår vekst og utvikling i skolemiljøer som ivaretar kunst, utvikling og kreativitet.
Tidsskriftet for en norske psykologforening presenterte i 2009 en artikkel om ADHD: “Er vi best i klassen – eller skaper vi en tragedie?” Artikkelen stiller spørsmålstegn ved stadig økende forekomst av ADHD-diagnoser så vel som medikamentell håndtering. Det patologiske fokuset – tidvis på normaladferd bekymrer stadig flere forskere. Norge har fulgt i amerikanske fotspor og topper frekvens på diagnistisering så vel som medisinering.
Antallet pasienter diagnostisert og medisinert for ADHD øker med rekordfart. Nevrovitenskapsmannen Jaak Panksepp advarte mot denne utviklingen for over ti år siden. Han beskrev det som en tragedie i emning. Befinner vi oss midt i tragedien, eller har vi funnet den rette ADHD-formelen?
Tredobling av ADHD-medisinering på 8 år
Mellom 2004 og 2011 tredoblet antall ADHD-medisinerte seg i Norge og vi behandler dobbelt så mange som Sverige og Danmark:I aldersgruppen 0-19 år fikk 11.879 personer ADHD-medisiner i 2004. I fjor fikk samme 30.525 personer i samme aldersgruppe ADHD-medisinering, skriver VG. Ifølge en rapport kalt «Use of ADHD drugs in the Nordic countries» som ble publisert i tidsskriftet Acta psychiatric Scandinavia i fjor, medisinerer Norge nesten dobbelt så mange barn for ADHD som Sverige og Danmark. Island topper listen. Nordisk Råds velferdsutvalg har uttalt at politikerne er bekymret for utviklingen.
Belønner nevrotiske og plikdrevne elever
I en svensk forskningsrapport fra 2013 fant man ved hjelp av personlighetsanalyse at hovedvekten av de karaktermessig suksessrike elevene var drevet av angst og pliktfølelse:Mer nervøse og ryddige elever med en sterk følelse av plikt, av hva som var ventet av dem, var også elevene med best karakterer.
– Vi har altså et skolesystem som belønner pliktoppfyllende og angstdrevne elever, konkluderer forskeren bak den nye studien, Pia Rosander fra Lunds universitet, i en pressemelding
Undersøkelsen viste negativ korrelasjon mellom følelsesmessig stabilitet og utadventhet målt opp mot karakter. Forskeren, Pia Rosander sier det var en overraskelse at disse elevene falt dårligere ut. Iq var det enste aspktet det var kontrollert for som falt bedre ut en enn nevrotiske plikfølelse:Rosander skriver at hun ble overrasket over at personer med mer nevrotiske personlighetstrekk skulle få bedre karakterer enn de mer følelsesmessig stabile elevene.
Kreativitet i fritt fall
I følge en undersøkelse som gjorde bruk av Torrences test for kreativitet var 84% av barna svært kreative i 4 års alder, innen barna ble 8 år var kreativiteten redusert til 67%, hvor på den hadde falt til 34% hos 12 åringene for deretter å lande på 12% for 17 åringer.
En mulig overflødig spissformulering avlutningsvis kunne blitt: Ønsker vi et samfunn hvor personlighetstyper preget av nevrotisk pliktfølelse trekker det lengste akademiske strået – mens kreativitet og høy energi reduseres til patologi? Spørsmålet kan inntil videre henge i luften.
Image: creativity
